Smålom (Gavia stellata)
Den dykkende smålommen, er en kystbunden fugl og hører til fuglegruppen som heter lommer. Denne arten lever et svømmeliv ved vannet og beveger seg litt uelegant på bakken. Størrelsen varierer fra 53-69 cm lang og smålommen skilles fra storlommen ved å være mye slankere. På sommeren kan man lettere kjenne igjen smålommen ved den rødbrune strupeflekken. Det vanskeligste skille, er skille mellom kjønnene, han og hun er omtrent helt like. Smålommen og storlommen er de eneste lomfuglene som hekker i Norge. Smålommen er betraktelig mindre enn islommen, og er den minste av verdens fire lommearter.
Utbredelse
Både smålom og storlom har en nordlig utbredelse. De hekker blant annet på Island og Grønland og i Irland, Skottland, Russland, Nord-Amerika og store deler av Skandinavia. I Norge finner du smålommen rundt om i hele landet, men mest i nord, etterfulgt av vest og øst. Overvintrings bestanden har i nyere år økt i noen få områder, men det bør bli nevnt at smålommen var rikere på tall før. Det finnes lite akademisk dokumentasjon om tidligere hekkesesonger og dagens bestand av smålom. Smålommen kan også leve i den nordlige delen av barskogbeltet. På grunn av at den den foretrekker åpne områder, trives smålommen seg på Svalbard, Bjørnøya, Tusenøyane og ellers den vestlige kysten på Spitsbergen.
Kjennetegn
Smålommen veier vanligvis mellom 1, 4 – 1, 9 kg. Voksnes fjærdrakt forandres fra vinter til sommer. Sommerdrakten gir fuglen en grålig hals og et grått hode, en sort nakke, rødbrun underflate og strupe (som på avstand kan virke svart). Man kan legge merke til de hvite lengdestripene og de små hvite flekkene blant de ellers mørke og gråbrune fjærene, og de har en hvit mage. Det mørke nebbet vender litt opp og de svømmer med rett rygg og bøyd underkropp. I motsetning til sommerdrakten er oversiden på vinterdrakten gråbrun og generelt litt lysere enn sommerdrakten, spesielt ved sidene på halsen, de er omtrent helt hvite på vinteren. Fjærdrakten til de unge smålommene, ligner på de fullvoksnes vinterdrakter, men halssidene er lysegrå istedenfor hvit.
Atferd
Smålommen hekker som oftest i par, men ved de større innsjøene kan de hekke i grupper. Hekkingen skjer som oftest i ferskvannsvann ved små holmer, dammer og andre vann-orienterte landskap. Selv om den foretrekker å hekke ved små innsjøer eller dammer, kommer smålommens føde fra sjø, kyst og større innsjøer og hovedsakelig lever de av saltvannsfisk, krepsdyr, muslinger og sjøinsekter. De unge smålommene fôres med sjøinnsekter og små krepsdyr. Når de dykker blir de gjerne under vannflaten opp til ett minutt. Reirene legges nærme vannet slik at den rugende fuglen har lett tilgang til vannet. Ved ferskvannsdammer, kan reirene omtrent ligne på små øyer. Det åpne reiret bygges som oftest med vannplanter og våt mose. Både hun og han tar del i reirbyggingen.
Smålommen er mer sosial enn andre lommearter, men de tar sterkt eierskap på sitt eget territoriet og vannet de hekker i. Smålommen kvitrer ganske korte, monotone lyder, spesielt når den er i flukt. Men når de ligger trygt på vannet uttrykker de seg i lange og litt mer «klagende» skrik.
Den legger to mosegrønne egg på begynnelsen av sommeren (mot slutten av juni eller begynnelsen av juli) og begge kjønn deltar i rugingen som varer mellom 26-28 døgn. Eggene er godt beskyttet av begge foreldre, og de kan bli fort tatt av rovdyr. Selv om ungene forlater reiret allerede et døgn etter klekking, har de unge smålommene en sen utvikling og blir først kjønnsmoden etter to til tre år.
Visste du at:
- Selv om smålommen er mer sosial enn andre lommearter, er den er svært sky i hekkeperioden og forlater kun reiret ved forstyrrelser.
- Bestanden gikk veldig ned mellom 1970- 1980, men har siden økt kraftig og i dag anslår det å være opp mot 92000 par.
- Fjellrev og polarmåke er en av de største truslene for smålomseggene.