Jerpe (Bonasa bonasia)
Jerpen er en fugleart som hører til hønsefamilien, nærmere sagt; skogshøns-gruppen. Den er liten og veier bare mellom 300-400 gram. Fjærdrakten er spraglete og fargene går stort sett i gråbrunt på oversiden til rødbrunt på undersiden. Den lever i frodige blandingsskoger, på fuktig mark, og dermed er Norge et perfekt sted for denne fuglearten. Som en del av skogshøns-gruppen hører den til fasanfamilien. Generelt sett, lever skogshøns på den nordlige halvkulen, og svært populær blant frilufts-jaktere.
Utbredelse
Jerpen er en standfugl, det vil si at ikke flytter på seg fra sesong til sesong. Alle standfugler som er utbredt fra Skottland og Norge til Stillehavet, har generelt en nordlig utbredelse, og overvintrer i samme land. I Norge er jerpefuglen mest vanlig på Østlandet og i deler av Trøndelag. Enkelte typer som Finlandsjerpa, finnes også i Finnmark og noen steder i Russland, men Finlandsjerpa kategoriseres som en egen underart. Jerpens andre nære slektninger er Kragejerpa fra Nord Amerika og Kinajerpa som bor i Sør-øst Asia.
Kjennetegn
Det er vanskelig å skille mellom hunner og hanner, ettersom de er omtrent helt like, både i størrelse og utseende. Jerpen kan kjennes igjen på de detaljerte og de stripete fjærene, og hannen har en antydning til “hanekam” på hodet. Jerpen er Norges minste hønsefugl, og størrelsen er omkring 35-37 cm.
Jerpen er typisk sett en sjenert fugl, og den anonyme atferden går fint sammen med fuglens anonyme farger, men en nærmere titt viser den at detaljerte fjærdrakten er nokså elegant, med et mørke bånd på stjerten. Fjærene på stjerten er lengre enn resten av fjærene og måler opp til 15 cm. På grunn av at vingene er så korte, lager de ganske så mye støy i det de skal fly. Noen ganger forveksles jerpen med orrhønen på grunn av de like fjærdraktene, men ellers skilles de ved både størrelse og i atferd.
Atferd
Jerpen er en biotopspesialist, en standfugl og utpreget monogram. Gjennom hele vinteren lever de stort sett sammen i par. Paringen tar plass på høsten og mai legger hun mellom 6-12 egg . For beskyttelse, skjuler jerpa reiret sitt godt, ofte mellom tett løv og skog på bakken. De lyse, gulbrune eggene er svært ettertraktet av andre rovfugler og dyr. Hele 70 % av et kull blir ofte tatt av rovdyr, derfor er det viktig at jerpen gjemmer reiret så godt som mulig. Jerpen unngår helst store eller åpne landskaper, og liker seg best i dekkede og tette skogforhold.
Eggene ruges av hunnen i 23-25 døgn og hun passer ungene helt til de blir flyvedyktige, de er flyvedyktige når de er cirka 5-6 uker gamle. Jerpen flyr sjeldent langt, og skulle den først fly, liker de gode pauser i trær på veien. De holder seg ellers på samme område omtrent hele livet.
Når jerpen blir redd, eller føler seg truet, kan den lille fuglen bråke overraskende mye med tynne, høye plystrelyder.
Den lever generelt på vegetasjon av forskjellige frø av bjørk og andre trær, men de spiser også forskjellige type larver, meitemarker og en del bær som finnes i skogen. Ungfuglene blir som oftest matet med insekter eller små larver. Vinterføde består stort sett av bjørkeknopper og andre tre-knopper.
Visste du at:
- Det er ikke bare rovdyr som er ute etter denne fuglearten, i Norge er dette en svært populær jaktfugl. Populariteten grunnes to ting: fuglens fine kjøtt, og at den er svært lett å få fatt i (så lett at den har fått kallenavnet “jegerens trøst”.
- Jerpens anonyme fjærdrakt, går ofte i ett med naturen.
- Generelt sett fluktuerer hønsearter bestanden mellom bunnår og gode år. I Norge og ellers i Europa, har de siste 10 årene vært bunnår for produksjon. Dette kan være fordi det moderne skoglandskapet har endret seg.