Fjellrype (Lagopus muta)

Fjellrype (også er kjent som skarv, fjellskarv eller skarvrype), er en rype som hører til skogshønsfamilien. Fjellrypen er en standfugl, og i Norge overvintrer den hele den kalde vinteren hjemme. Over vinteren, utvikler den en betydelig tykkere fjærdrakt, som kan lett bli over 900 g. Den flotte, spraglete fjærdrakten varierer fra brungrå, og mørkebrun på våren og sommeren til helt hvit om vinteren.

Utbredelse

Fjellrypen har en nordlig utbredelse. Akkurat som det ligger i navnet, holder fjellrypen seg stort sett høyt til fjells, vanligvis mye høyere enn andre fugler i Norge. Fjellrypen er en flokk-orientert fugl og du finner den på store deler av Dovrefjellet. Den finnes også flere andre steder rundt om i hele Norge, den er spredd fra sør til nord og hekker helt fra Vest-Agder til Finnmark.

Vanligvis hekker fjellrypene i fjellhøyder på mellom 1200-1400 meter, men når den hekker i Finnmark, går den så lavt som 100 meter over havet, og holder seg i fjellene som ligger langs kysten. Svalbard har sin egen underart som kalles for svalbardrype, andre underarter finnes på Grønland, Island og i en del av Mellom-Europas og Vest-Europas fjelllandskap.

Den skotske arten av rypene finnes bare i Skottland, og er den eneste fuglen i hele Storbritannia som blir hvit i løpet av vinteren.

Kjennetegn

Fjellrypen har en avrundet kropp, et lite hode og fjærkledde føtter som fungerer som truger, slik at de kan gå på myk snø. I løpet av sommeren er begge kjønn gråbrun, og hunnen har mer grovt spraglete fjærdrakt, med en samlet gulaktig tone.

De voksne fjellrypene blir cirka mellom 400 og 500 gram, og både hun og han har en lengde på rundt 35 cm. Fjellrypen har en kullsvart halefjær, men dekkfjærene har lik farge som resten av ryggen, derfor kan den svarte halefjæren være vanskelig å få øye på. Ellers er magen, vingene og føttene hvite. På vinteren skifter fjærdrakten både tykkelse, vekt og farge. Vinterdrakten som er stort sett hvit, gjør det betydelig lettere å få øye på den svarte halefjæren.

Hele året rundt, kan du kjenne hannen (steggen) igjen ved den svarte stripen som er markert mellom øynene og innerst ved nebbroten. På høsten er fjærdrakten lysegrå og brun, både hos han og henne.

Ved et raskt øyekast, kan fjellrypen lett bli forvekslet med lirypen, spesielt på vinteren, da får begge lysere fjær. Det letteste kjennetegnet som skiller lirypen og fjellrypen på vinteren, et at fjellrypen har svarte klør, mens lirypens klør er betydelige lysere. De kan også skilles gjennom sangen, lirypen har en mye lysere og mer kakle-aktig sang enn fjellrypen.

Atferd

Fjellrypen lager et stort bakkereir av kvister og løv, reiret kan legges både på åpen bakke, eller mer skjult blant planter og vegetasjon. Hun er den eneste som ruger eggene, og er alene under hele oppfostringen av ungfuglene. Hun legger mellom 7-11 egg, som hun ruger i opptil 23 dager. Klekkingen av eggene skjer mot slutten av juni eller tidlig juli. Ungfuglene blir ganske raskt selvstendige, og etter 10-12 uker er de klar for et liv uten foreldre. Fjellrypen, i likhet med de fleste andre rypearter, er sosialt monogam. I begynnelsen av høsten holder de seg i skjermede kull, men på senhøsten trives de i store flokker. Den lever av bær, løv og frø. Det kan være vanskelig for fjellrypen å finne mat på vinteren. Når bakken er dekket av snø, oppsøker den områder der vinden har mer eller mindre ryddet bakkeområde. I løpet av høsten, blir mannlige fugler svært territorielle. Parringstiden er også på høsten, og de har en tendens til å leve i flokker gjennom hele høsten og tidlig vinteren.

Visste du at:

Hannen og hunnen går under forskjellige navn, hannen kalles for stegg og hunnen for høne.
Ryper er klassifisert i fasanfamilien og kommer i orden av hønsefamilien.
Smøla har sin egen rype som skiller seg fra fastlandets ryper. Smølarypens største kjennetegn, er at den ikke blir hvit på vinteren, mens andre rypearter blir omtrent helt hvite. Denne rypetypen finnes kun på øyene i Midt-Norge.